Norges nest høyeste fjell

Forrige helg dro jeg og Amanda til Jontunheimen. Planen var å bestige Norges to høyeste fjell, nemlig Galdhøpiggen og Glittertind. Vi tenkte å gå Glittertind på lørdag og Galdhøpiggen på søndag, for så å kjøre hjem samme dag. Amanda skulle hente meg klokka 10 på fredag morgen, men kvelden før fant jeg ut at jeg ikke kunne finne turbuksa mi, så vi endret planen til at vi skulle møtes på XXL klokka 10 i stedet. Jeg fant en fin softshellbukse fra Neomondo.

Vi ankom Spiterstulen i halv seks tiden. Vi sjekket inn og fikk lempet tingene våre inn på det søte lille køyerommet. Når vi hadde kommet oss til rette tok vi med middagen og satt oss ut i sola for å spise. Etter det gikk en tur bortover stien langs elva.

Vi gikk tidlig til sengs siden vi skulle avgårde tidlig dagen etter. Etter litt havregrynfrokost satte vi avgårde mot Glittertind. Det startet bratt, vi gikk i ca en time kun oppoverbakke før det begynte å flate seg ut. Det var mange store kampestener som lå spredd utover fjellsiden som så malplasserte ut. Som om en kjempe hadde kjedet seg og kastet litt rundt på dem.

Vi prøvde å følge turistforeningens “T-er” så godt vi kunne, men ett eller annet sted mistet vi dem. Vi bestemte oss for å fortsette å gå den veien vi trodde vi skulle. Etter å ha gått denne veien et stykke fant vi ut at vi var på feil side av elva! På motsatt side av der vi gikk var det en fin sti, på den siden vi gikk var det mange store stener som vi balanserte oss fram på… En del bortkastet tid og krefter på å gå feil vei. Vi fant et sted å krysse uten å bli våte. Det var så utrolig godt å gå på sti igjen!

Stien begynte å stige og ble mer og mer stenete. Snart var det så stenete at jeg ikke ville kalt det en sti, og det ble enda brattere. På dette punktet begynte høydeskrekken å kicke inn. Stien gikk nesten rett opp fjellveggen og var full av løse stener i forskjellige størrelser. Det var mer klyving enn gåing, her var både armer og ben i bruk. Det var en lettelse å komme opp den bratteste biten, selv om tanken på å komme seg ned igjen var forferdelig.

På dette tidspunktet kunne vi se snøen på toppen, så vi tenkte vi begynte å nærme oss. Etter en prat med noen turgåere som kom motsatt vei fikk vi avkreftet dette. Toppen lå bak den toppen vi kunne se. Når vi kom fram til der det begynte å være snø liggende, byttet vi fra joggesko til fjellsko så vi ikke skulle bli våte. Så bar det til topps.

 

På toppen tok vi masse bilder, også måtte jeg jo selvfølgelig stå på hodet! Det var utrolig mye mer skummelt enn jeg hadde tenkt. Selv om kanten var mange meter unna hadde jeg den ekle følelsen av at hvis jeg falt bakover kom jeg til å falle utfor. Prøvde derfor istedet å stå i nedoverbakke, det gikk mye bedre! For en utsikt det var der oppe. Man glemmer noen ganger hvor majestetisk Norge er!

På vei opp hadde vi sett noen som hadde med seg akebrett. Vi tenkte at det hadde vært moro å ake nedover på snøen. Vi tok hver vår plastikkpose og puttet et sitteunderlag inni. Det fungerte som bare juling og vi suste avgårde! Det var så verdt det selv om vi var ganske klissvåte i rumpa når vi kom oss ned forbi snøen. Selv om vi hadde kledd på oss både turbukse og gamasjer før vi begynte aketuren. Derfor tok vi en stopp hvor vi tok av oss det våte og skiftet tilbake til joggesko.

Så var det bare å kvinne seg opp og ta fatt på den bratte stenete veien ned igjen. Det var hardt for knær og ankler, og ikke minst for høydeskrekken, men vi kom oss ned. Det var fantastisk å gå i bortoverbakke. Vi fant ut at vi hadde tatt oss vann over hode i forhold til turen til Galdhøpiggen. Vi bestemte oss for at vi skulle ta den turen en annen gang. Det hadde ikke vært noe problem å komme seg opp til toppen på viljestyrke, men knærne mine hadde ikke tålt turen ned igjen.

Når vi kunne se veien nede ved hytta var vi ganske slitne, men  veldig fornøyde. Det var en utrolig mestringsfølelse å bestige Norges nest høyeste fjell! Vi avsluttet dagen med potetgull og sjokkis før vi utslitte la oss til å sove.

IMG_5530

Har du vært på noen fine fjellturer i sommer?

Klem June ♥

Mitt første blogginnlegg

I dag, på en fridag, klarte jeg å dra meg ut av senga før klokka 8, og det føles fantastisk! Jeg hadde en treningsavtale med venninnen min Lisa. Hun er med i gruppa som jeg skal løpe Toughest sammen med. Etter at jeg fikk slengt i meg den daglige havregrøtfrokosten og løp avgårde til bussen. Idag skulle det trenes bein! Jeg trener vanligvis alene så det er moro med en treningspartner til å pushe meg litt lengre enn jeg ville gjort på egenhånd. Vi jogget i 10 minutter for å få kroppen igang, så prøvde vi oss på hangups som jeg jobber etter å få til. Jeg klarer det med hjelp av strikk.

På vei hjem fra trening, sendte jeg en meld til Mina. Vi ble enige om å møtes for å leke litt i hinderløypa ved Ski Videregående skole. Vi gjorde forskjellige øvelser i hinderene som befant seg i løypa. Jeg legger med noen bilder så dere kan se!

IMG_5470IMG_5467IMG_5461IMG_546520226528_1124266601008961_473434910_o (1)

Tightsen jeg har på meg på bildene er; Skins A400 Womens Long Tights Black/Gold. Jeg bestillte denne, og litt mer proteinpulver fra Nutramino for en uke siden fra Tights.no. Det gikk bare ÉN dag før pakken kom på døra! Det er den raskeste leveringstiden jeg noen gang har vært med på.  Tightsen fra Skins er superdeilig å ha på, den sitter som støpt og som et pluss skjuler den alle smilehullene jeg har på lårene og rumpa. Jeg er veldig fornøyd og tror den kommer god med i treningen mot Toughest.
Bruk koden ; 74HYC for 50kr rabatt på din første ordre!  

IMG_5375ksdf

Ble et kort innlegg denne gangen siden det er mitt første! 

Klem June ♥